Currently @ menneske.org  ::  Compendium  ::  Business blog  ::  Personal blog  ::  Gallery  ::  by Svein-Magnus Sørensen

Logo
    Quantum Mechanics: The dreams stuff is made of.




Design & content
Telcontar 20©03



[Previous entry: "CW og Laiv"] [Archives] [Blog] [Next entry: "Forkjøla"]

11 / 03 / 2002      "Skyggenes Dal"
Posted @ 18:53 CET



Ah.. da var jeg endelig hjemme igjen. Utrolig godt å få dusjet og barbert seg! Laiv var genialt morro å være med på, så det er definitivt noe jeg skal gjøre igjen når anledningen byr seg!
Etterhvert fikk jeg en skikkelig trolsk middelaldersteming i kroppen... så jeg skjønner godt hvorfor folk synes dette er gøy. Men til neste vinterlaiv skal jeg ihvertfall passe på å ha gode klær og en skikkelig kappe, for kaldt ble det selv om man var mye i bevegelse og hadde ovnsfyrte telt.
Men nå skal det jaggu bli godt å leve litt i nåtiden igjen, uten å måtte gå med sverd i beltet og med kløende ullkapper. Samtidig er det jo noe man ikke opplever hver dag, verken å måtte sloss med skrømt og trollmenn, eller den utrolige steminga på vertshuset!

"Det tok litt tid før maten var klar så folk tok godt for seg av både mjød og øl mens de ventet. Når så trubadurene tok fram både fele og gitar, trommer, munnharpe og fløyter, gikk stemninga helt i taket med både dans og allsang. Det var som tatt ut av middelalderen hvor krigere med sverd i beltet ikledd klirrende ringbrynjer bryskt bestilte drikke fra verthusdamene mens trubadurene spiller og synger og Bestefar ler høyt mens han forteller historier. Rundt omkring finner man både oppstasede adelskvinner, håndtverkere og bønder, mens handelsmennene gjør sine forhandlinger i mørkeste krokene hvor ingen kan overhøre diskusjonene deres." Noe kulere er det lenge siden jeg har vært med på :D

Les videre for en full beskrivelse av den første Landsby-Laiven.


Historien


En flat verden strekker seg ut mellom den store isveggen i nord og Stormhavet i sør. På denne krigsherjede verdenen lever et mangfold av folk og kulturer i alt annet enn harmoni."
    - Vandreren

I denne verdenen finnes det fem land. I sør på kontinentet ligger Anaximanders Imperium, en militærstat med et sterk klassedelt samfunn. I nord ligger Vargheim, barbarenes hjemsted. Midt imellom disse to ligger Kongeriket Eiron, et dels sivilisert føydalsamfunn sterkt preget av troen på Moderen, hvor inkvisisjonen med sine kirkeriddere er den sterkeste makten. På en stor øy i sørvest finner manDunkelwald, et rike man vet lite om som for tiden er herjet av borgerkrig. I nordvest finnes Panzotta, en øygruppe styrt av De Tre Familier som har monopol på all sjøfart.

I mange tiår har den store krigen mellom landene pågått, en tilsynelatende evig kamp om land og rikdom. Ingen endelig seierherre har trådt fram, tusener har måttet bøte med livet, og elver av blod har måttet flyte. Diplomati har ikke ført fram; ingen vil slippe inn fiender på sin mark, og det finnes ingen nøytral grunn, ingen frisoner man kan møtes i.
Før nå.

Den mystiske reisende som bare er kjent som "Vandreren" har fortalt om et sted som kalles Skyggenes Dal, et sted hvor ingen mennesker har vært på flere hundre år. Et fristed, kaller han dalen, og allerede nå kjemper han for å samle verdens konger, keisere, høvdinger og andre, for å komme til dalen, hvor de kan møtes som frender, som likeverdige.

En liten gruppe mennesker har sett sin sjanse til å gjøre forretninger på denne fredsmeglingen, og ledet av Magistrat Benjamin Maglar og vertshuseier Erik Rimdal har en ekspedisjon blitt sendt til dalen for å opprette en bosettning der. Reisen har vært lang og farefull, men endelig har de nådd fram til Skyggenes Dal.

Full beskrivelse finnes på hjemmesidene.


Laiven


Laiven starter rett etter at følget har fått opp telt og åpnet vertshuset. Spekemat og mjød serveres mens nye bekjentskaper knyttes. Folk er både slitne og trøtte, men litt spente på hva som venter dem nå når de endelig er kommet fram til Skyggens Dal. Når det lir mot kveld takker de fleste for seg og går til sin gruppes telt for å få seg litt søvn. Plutselig høres et rop; Alarm! Alarm! Til våpen!
En trollkvinne hadde kommet inn til landsbyen og forhekset flere av soldatene slik at de angrep sine egne. Samtidig hørte man høylydt rasling rundt omkring, og det viste seg fort at den ble forårsaket av skrømt som mislikte inntrengere i skogen. Etter en times kjemping var trollkvinnen forsvunnet, men gru! Hun hadde tatt med seg Maglar, vår leder og magistrat. Til alt hell fant vi ut at skrømtene ikke likte lys, så ved å plassere lykter rundt alle telt kunne vi derfor holde skrømtene unna og roen senket seg atter over landsbyen.
Plutselig høres en forferdelig latter, og noe løper rundt å slokker lysene våre! Det var vandøde! De soldatene som døde i kampen mot skrømtene var våknet og løp rundt som gale. Heldigvis fikk vi hjelp, ut av skogen kom to krigere i sort som tok livet av de vandøde før de forsvant sporløst. Vi takket lykkens gudinne og fikk brent resten av likene for å unngå flere ubehagelige overraskelser. Hele natten hørte vi skrømtenes rasling utenfor rekkevidden av lyktene våre, men de forsvant heldigvis når solen stod opp.

Til frokost serveres det egg, flesk og bønner. Nattens begivenheter blir flittig diskutert og vi velger ny militær leder. Det ryktes at en av speiderne har funnet likene av et kompani soldater fra Imperiet, drept av de samme skyggene møtte. Andre har funnet steiner med runer på et uforståelig språk, så noe guffent er helt klart i gjere. Plutselig kommer Maglar gående ut fra skogen, i hånden holder han et sverd og han skader flere vakter hardt før vi fikk ham til å besinne seg. Etter at situasjonen har roet seg forteller Maglar at trollkvinnen tok ham med til en trollmann som krevde menneskeoffer. Men under seremonien gikk noe galt og Maglar fikk tak i trollmannens sverd og rømte. Det har tydelig makt over Maglar, så vi var ganske skeptiske til historien hans. Plutselig trer Aristide de Guizot fram, og erklærer at han egentlig er Reginald den Røde! Et gisp går gjennom forsamlingen. Kan denne mannen være sagnhelten som har brutt håndbak med Ulgen selv? Det er visst Reginald i egen høye person! Men han forsikrer oss om at ikke alle historiene er sanne og de fleste føler seg bedre til mot når de vet at Reginald er med oss.
Når mørket senker seg plasseres det ut dobbelt vakthold for vi er sikre på at skrømtene vil komme tilbake. I vertshuset tør folk opp mens man venter på maten. Det spilles musikk og danses som om ingenting hadde skjedd, og når ei kraftig kjøttgryte kommer på bordet spiser folk godt etter en lang dag. Stemningen forblir dessverre ikke munter, for som vi trodde kom skrømtene tilbake, og denne gangen var de enda mer pågående til tross for lysene. Dessuten er lagrene med lampeolje nesten tomme, så det må spares der det går. Ut av skogen kommer det så to personer, den ene er en av speiderne våre, med seg har han en dame uten øyne! Hun gråter ustanselig og roper etter Aristid og smeden Thorin. Hun er en vandød! I tillegg til alt kaoset som oppstod når jenta kom ut av skogen dukker Trollmannen opp og vandrer tvers igjennom landsbyen uten at vi klarte å stoppe ham. Vi ser mørkt på framtiden men lykken smiler til oss. Smeden vår har brukt dagen på å smi et sverd, og i kampens heter bringer han det fram. Det har magiske egenskaper og takket være det klarte vi å jage vekk skyggene og kom oss velberget gjennom nok en natt, selv om vi nå har ganske mange skadde krigere og urtekvinnene jobber på spreng.

Stemningen er amper ved frokostbordet, hvordan skal dette ende? Hvis vi fortsetter å plages av trollmenn og skygger vil vi ikke overleve lenge, og vi aner grunnen til at ingen har bosatt seg her tidligere. "Alle mann til våpen! Trollmannen kommer!" lyder det plutselig fra vaktene, Maglar drar sverdet sitt og blodlysten river i ham. Men han beholder kontrollen ved hjelp av det klarer vi etter en hard kamp å ta livet av trollmannnen. Mange menn ligger skadde og døde på bakken, og folk er ikke helt sikre på hva som nettopp har skjedd, så bryter jubelen løs, "Trollmannen er død! vi har vunnet!" Men like etter kommer fire personer stridende fram i Moder-kirkens farger og ropene stilner. Det er jo adelsdamen og livvaktene hennes! "Vi er inkvisitører på oppdrag fra vår Moder. Vi har holdt et øye med dere for å avdekke kjettere!". Smeden Thorin dras fram. "Denne mannen har bedrevet kjetteri ved å bruke øynene til en ung kvinne for å smi et magisk sverd! Han skal avhøres og straffes! Vit hva som skjer med de som bedriver kjettersk virksomhet!". Plutselig lyder det fra mengden: "STOPP!". Varg stiger fram og spenner buen. Sverd dras og folk undrer seg over hva som skal skje. "Jeg godtar ikke at en god mann skal dø i smerte. Alle fortjener en verdig død!" Det hvisler i buestrengen og en pil rammer smeden som faller død om. Alle står som sjokkerte vitner til scenen som utspant seg og ser på hverandre.
Tid Ut.


Framtiden


Smeden er død men inkvisisjonen fortsetter sin jobb med å avklare hvem som er kjettere. Ved hjelp fra Reginald, kirken, og den noe besynderlige med svært likandes Marcus, får brødrene Salvatore, og sjømannen Træ, bygd et skip. Og de åpner et handelshus i Skyggenes Dal, i konkurranse med Pelzini-huset som også hadde en representant i følget. Med stødige forsyninger av lampeolje og fakler holder man skyggene unna, og de døde har sluttet å reise seg etter at runestenen ble fjernet. Hærer er oppstilt ved grensene mot dalen som nå fylles av vandrere, tyver, adelsmenn og krigere fra alle verdens land. Ingen er sikker på at dalen virkelig kan skape fred, men uansett hva som skjer vil alle være tilstede så de ikke går glipp av noe viktig... framtiden er uviss.



Replies: 2 sCriBbLEs

Solveig (den vandøde kvinnen) ropte ikke på Maglar og Thorin, men på Aristide og Thorin. Ellers ser ting ut til rimelig å være akkurate.

Posted by Veronica @ 11/13/2002 - 23:21 CET from 80.202.27.10 [e-mail]


Fikset. Dog jeg mener å huske hun ropte litt på Maglar også i begynnelsen. Kanskje bare en feiltakelse...

Posted by Telcontar @ 11/14/2002 - 19:35 CET from 129.241.152.44 [e-mail]